To brylupp og en prest som ikke kom

Jeg kommer til brudgommens landsby og der er allerede mye mennesker. Et flott telt er satt opp til det hvite bryllupet. Kjøkkentelt der Carol og Mhlope har full kontroll. Kjøleskap og komfyr går på den gamle generatoren til Carol. Her er verken strøm eller vann. Jeg blir imponert over at det er satt opp en latrine for anledningen, men tviler på noen bruker den….

Mhlope har full kontroll i kjøkkenteltet.

Under et akasietre sitter bruden sammen med 10-12 eldre kvinner. Den flotte brudekisten står i midten. Når Sthomama kommer mot meg skjønner jeg at noe er alvorlig galt. Hun er dradd i ansiktet og helt på randen av sammenbrudd! – Presten kommer ikke, sier hun gråtkvalt. Så strømmer tårene. I mange måneder har hun planlagt dette. For henne var den kristne vielsen meget viktig. Presten satt hjemme hos dem kvelden før. I dag hadde han plutselig fått et annet ærend. Musikkanlegget han skulle ta med kommer heller ikke. Jeg kjenner jeg begynner å koke! Sikkert ikke fint å tenke at man vil kvele en prest, men det tenkte jeg akkurat da! Nå var gode råd dyre. Carol er der nå og vi tenker høyt.  Først prøver vi å få tak i en annen prest, men det er for kort tidsfrist. Viltvokteren til Carol, Gumbi, er kristen. Carol kjører hjem for å hente en bibel og han er villig til å ta på seg oppgaven.

De yngre brødrene har et anlegg hjemme som vi kan bruke, og vi hiver oss i bilen min. Jeg har tatt med Celine Dijon og Sthomama skulle gå opp den røde løperen i sin dyrekjøpte hvite kjole til ”Because I love you” samme hva det koste ville.

Klokken tolv, tre timer over tiden, begynner vi å  bli klare. Gjett hva som skjer! Nå kommer presten!! Og jammen har han med seg musikkanlegget også! Sånn er Afrika. Stakkar Sthomama.

Jeg setter henne i bilen og sminker henne som jeg lovet. Veldig vanskelig å sminke sort hud! Jeg vil ikke at det skal bli for mye. Ser noen av venninne har klint på seg litt vel mye. Men hun blir helt perfekt, og så er kjolen og sløret på plass. Brudepikene har røde kjoler og ser fantastiske ut. Men de to småjentene i hvite kjoler tar kaka! De er til å spise opp og de er store i øynene over alt som skjer. Det har nok aldri vært et hvitt bryllup her før og ingen vet hva som skal skje eller hvordan det skal gjøres virker det som.

Noen kommer å pynter leiebilen min med ballonger. Og med bruden i forsetet og alle brudepikene studd inn bak kjører vi sakte og tutende fra akasietreet og til teltet.

De to brudepikene stjal showet!

Fire timer etter planen skrider broren Phepe opp den røde løperen i teltet med Sthomama ved sin arm. Det er pyntet med frangipane og flotte sløyfer. Det tar så lang tid at Celin Dijon blir ferdig og jeg går videre til Whitney Houston ”I will always love you” og Sthomama blir overrekt til sin kommende mann og ført frem akkurat når tonene ebber ut og jeg ser han er meget rørt og må tørke en tåre. Musikken var helt perfekt,men folket vet ikke hvordan de skal oppføre seg til den type musikk. Så fort det stilner av setter de i gang med tradisjonell dans og sang og kan ikke holde tilbake.  Carol og jeg ser på hverandre, og nikker før vi hiver oss inn i en ellevill dans opp løperen foran brudeparet. Tror folket fikk sjokk! Sånn hadde de nok aldri sett den hvite farmerdamen! Vi er de eneste muzunguene (hvite) i mils omkrets! Vi ler så tårene triller! For kontrollfreaker som oss har denne dagen så langt vært en prøvelse!

Presten gjør en veldig god jobb, min venn Malibongwe er toastmaster og det er taler, musikk, vielse og alt på en gang! Carols tur, eller Mama Goss som hun kalles. Folket jubler. Så min tur. Jeg sier noen ord. Og så åpner jeg den første champagnen og da tar det helt av. Alle flaskene blir sprettet, og i løpet av fem minutter er alt tomt! Så er det mat og folk strømmer til kjøkkenet for å sikre seg en tallerk. Nydelig mat!! Mhlope er like rolig. Jeg beundrer den dama!

Mama Goss taler

Hvit brud i Zululand

Carol drar hjem. Hun er sliten og har fått nok. Men jeg vil ikke gå glipp av moroa. Store dunker med ølbrygg står rundt omkring og folk begynner å bli lystige. Jeg holder meg edru. Har en mil å kjøre hjem. Jeg er den eneste hvite blant hundrevis av zuluer. Alle hilser og smiler. Jeg føler meg godt ivaretatt. Det bekymret meg litt på forhånd. Hva om de ville ha fordommer mot meg? At de ikke skjønte at jeg var fra et annet land? Men jeg var spesielt invitert og Sthomamas familie og venner er rundt meg og passet på at jeg har det bra. En av de små brudepikene som er Sthomamas niese kommer og tar hånden min og følger med meg overalt. Smelt!

Så starter seremonien. Mennene er i gang med  kjepper og måler krefter. Nå er det høvdingen som forhandler og de eldste ber om forfedrenes velsignelse. Det synges hele tiden nå. Så kommer jentene med bruden. Sthomama ser helt fantastisk ut! Nå er hun sitt gamle jeg og den jenta jeg kjenner! Under det hvite bryllupet var hun alvorlig og preget. Hun så sliten ut og jeg var en stund redd for at hun skulle svime av! Men nå setter hun i gang brudedansen som skal vare i timevis med en energi som jeg ikke har sett maken til. Hun gir alt! Gamle Mhlope har fortsatt gnist igjen og tar fram kjølebagen med Gin og Sprite. Hun er i sitt ess og har sin livs fest sammen med to av søstrene sine som begge bor i denne landsbyen.

Dansen er i gang og holder på i timesvis.

Når solen går ned over de grønne åsene, takker jeg for meg og drar hjem til Carol. For en dag og for noen minner! Jeg skal bære det med meg i hjertet all min tid.  At familien min støttet meg og ville at jeg skulle reise for Sthomamas skyld og for opplevelsen, er jeg uendelig takknemlig for. Takk mine kjære.

Meg og det vakre brudeparet.