På reiselederjobb i Zimbabwe i 2015 tok jeg en liten gruppe med for å besøke et barnehjem. Vi hadde med en del ting fra Norge vi ønsket å overlevere. Besøket gjorde sterkt inntrykk på alle, og vi var imponert over arbeidet som ble gjort.
Som mor til et multifunksjonshemmet barn, var et av mine første spørsmål til daglig leder Lucien om de tok imot funksjonshemmede barn. I alle mine år på reise i Afrika har jeg sjelden sett multifunksjonshemmede barn, og tanken på hva som skjer med dem gjør meg dårlig. Gleden var derfor stor da daglig leder kunne fortelle at de tok imot barn med alle typer funksjonsnedsettelse med åpne armer, og fortalte åpent om fordommene i samfunnet mot disse barna. Han visste da lite om at jeg hadde et slikt barn selv…
Da vi kom inn på selve området hvor barna lekte og bodde var Lassale en av de første barna jeg så. Han slepte seg rundt på bakken med armene, beina helt ute av funksjon. Cerebral Parese. Jeg tok umiddelbart kontakt med ham og vi fant raskt tonen og lo og lekte sammen der på bakken. Det ble et sterkt møte.
Daglig leder, Lucien, kunne fortelle at Lassale til tross for sin lave vekst, var 16 år. Han ble født utenfor ekteskap, og begge foreldrene døde da han var liten. Bestefaren hans kom med ham til barnehjemmet en dag da han var fire år. De kunne ikke ta hånd om et sykelig barn og han var blitt en byrde for resten av familien, kunne han fortelle. Han ble ofte mishandlet fordi han ikke forsto.
Da Lassie kom til barnehjemmet var han fryktelig underernært. Han var lite mobil og hadde lite språk. Han hadde hatt tuberkulose, mange infeksjoner og hadde også hatt flere epilepsianfall.
Lille Lassale har bodd på barnehjemmet siden han kom dit som 4-åring. På dette bildet er han blitt 6 år gammel.
Lille Lassale ble tatt godt hånd om på barnehjemmet. Han fikk fysioterapi og en gåstol for gåtrening. Han ble testet for HIV og var dessverre positiv. Han fikk umiddelbart behandling. Han får nå også epilepsimedisiner. Kognitivt er han tilbake for sin alder. Mobiliteten har blitt dårligere og dårligere, og det at han ikke kan forflytte seg for egen maskin har gjort livet mye vanskeligere for ham.
Til tross for alle smertene og sin traumatiske start på livet, er han en smilende og glad gutt som du blir lykkelig av å være sammen med. Han rørte en helt spesiell streng hos meg. Kanskje ikke så rart vil noen si, men jeg vet, og jeg så, at han også er meget avholdt både av de andre barna og de voksne på barnehjemmet.
For en sjarmør! Her kan han fortsatt gå.
Da jeg kom hjem satte jeg umiddelbart i gang en prosess for å skaffe Lassale en skikkelig rullestol. Jeg fikk ganske raskt napp på Hjelpemiddelsentralen i Arendal. De syntes det var flott å være med å bidra. Februar i år reiste jeg igjen sørover, denne gang med en flott rullestol i baggasjen. Nå er den på plass hos en glad gutt i Matopos, Zimbabwe. Lassie sier at den kan trille utrolig fort og for den lille sjarmøren kan det visst ikke gå fort nok!
Lassale er så stolt av rullestolen sin!
Fakta
I Zimbabwe lever 80% av befolkningen under fattigdomsgrensen satt av FN. Det finnes over en million foreldreløse barn i landet og 25% av befolkningen er HIV positive. Trygde- og helsesystemet har kollapset og det utvidede familiesystemet er truet av tørke, fattigdom og død.
Ethandweni Children`s Home ble etablert med støtte fra den Danske Ambassade i Zimbabwe i 1996 og de samme menneskene er i dag, på privat basis, primus motor for driften som er helt avhengig av donasjoner. Barnehjemmet har 36 barn og 10 ansatte fra lokalsamfunnet. Barna oppdras med forankring i de menneskelige verdiene: Sannhet, kjærlighet og fred og har som mål at hvert barn skal nå sitt fulle potensial.
Ethandweni betyr «Place of love» på Ndebele.
Kunne du tenke deg å jobbe frivillig? Eller gi en gave? Ta gjerne kontakt med Mama Afrika og vi formidler kontakt.
Siste kommentarer