Jeg legger ikke skjul på at jeg har et anstrengt forhold til elefanter. Etter at en god venninne ble drept av ei elefantku i brunst for noen år tilbake, har jeg slitt litt med å forholde meg til dem. Det er første ettermiddag i Tembe Elephant Park, et sted med stor elefantbestand. Idet vi går på safaribilen, sier jeg til guiden vår Patrick, – vær snill og hold meg langt borte fra brunstige elefanter.
– Nei de er ikke å spøke med, sier han alvorlig.
Det første som skjer er at vi får en stor elefantokse rett foran bilen. Jeg ser med skepsis at det renner sekret fra kjertlene i tinningene, et første tegn på brunst. Den snur og går foran bilen, og jeg ser at den er i full brunst. Den er våt hele veien på innsiden av bakbeina. Et sikkert tegn. Men Patrick har ikke tenkt å la den være. Sakte følger vi etter. Den er ikke mer enn 20 meter foran bilen. Jeg tenker på hvor fort elefanten som tok min venninne var over henne. 30 meter var unnagjort på noen få sekunder.

Hjertet dunker ekstra hardt når jeg skjønner den store oksen er i brunst.

Hjertet dunker ekstra hardt når jeg skjønner den store oksen er i brunst.

Oksen leder oss til en flokk på 25 dyr. Et fantastisk syn. Her sjekker den brunstige hannen ut kuene om noen er klare til å pare seg. Samtidig kommer det en stor elefantokse gående bak oss. Han har det travelt med å komme frem og forsvare damene sine. Den brunstige oksen skygger fort av banen da den andre dominante oksen kommer. Den haster avgårde og forsvinner i den tette bushen.

Denne elefantoksen passer på damene sine

Denne elefantoksen passer på damene sine

Vi følger flokken på vei til beite og er flere ganger litt for nærme i mine øyne. Vi opplever et par falske angrep fra de unge.
– Hvis jeg er rolig, kan dere være rolige, sier Patrick.
Det føles som jeg legger mitt liv i hans hender. Han er trygg og kunnskapsrik. Han kjenner disse elefantene. Som medlem av Tembe-stammen er han vokst opp i dette området og kjenner dyrene og bushen som sin egen lomme.
Jeg puster lettet ut når vi får elefantene litt på avstand og kjører inn i den vakre solnedgangen. Jeg er fortsatt ikke kurert.

DSC_2355-web

Når solen går ned over sletten, kommer en stor elefantokse gående. Ingen tvil om at den er savannens konge! Med vuggende gange og med de flotte støttennene utgjør det et vakkert bilde mot den vakre solnedgangen.

dsc_2383_edited-1

Share This