Morgan Bay, en søvnig liten kystby 8 mil nord for East London. Det er midt i april og utenfor turistsesongen. Temperaturen er perfekt på denne tiden, spesielt med tanke på min venninne som ikke er så glad i varme.
Vi klatrer opp Morgan-klippen. Utsikten er utrolig vakker. Bak oss ligger den vakre Morgan-bukta med fyrtårnet i det fjerne. Foran oss ligger uendelige klipper og grønne heder. Jeg får assosiasjoner mer til Irland enn Afrika. De eneste sjelene vi ser er noen kuer og noen dassier som hopper fra klippe til klippe. Det sies forresten at den lille rottelignende skapningen er det dyret som er nærmest beslektet med elefanten!
Vi går med lette skritt. Lite klær og bare ei magetaske med det mest nødvendige. Vann, lunsjpakke fra hotellet, kamera, solkrem og mobiltelefon. Guiden vår, Quicks, deler villig all sin kunnskap om flora og fauna. Han er dyktig.
Det er fire kilometer til Double Mouth elven. Vi må nå den før tidevannet går ut. Elven er en snorklers drøm, med tropiske fisk, krabber og skjell. Vi når elven mens vannet er på vei inn. Det blir fort dypt og vannet når oss til armhulene når vi krysser. Strømmen er sterk . Vi kommer oss over i tide og nå ligger det 10 km med sandstrand foran oss! Guiden forteller at du kan være heldig å finne en bit Ming porselen eller Camelie perler fra et skipsvrak fra 1608. Skipet «Santa Espiita» forliste på vei hjem fra Østen, fullastet med silke, krydder og perler. Rett før den lille landsbyen Haga-Haga krysser vi nok en elv før vi vandrer inn i resepsjonen på Haga-Haga Hotel, som forøvrig har en 180 graders utsikt over det indiske hav! Morgan Bay Hotel bringer bagasjen og tar guiden vår Quicks med seg tilbake.
Viktig å sjekke tidene for tidevannet slik at man krysser i rett tid. Strømmen er sterk!
Neste dag skal vi gå 16 km til Cintsa East. En ny guide står klar. Emanuel. Det er en viss trygghet i det at det brukes lokale guider. Jeg har selvfølgelig gjort meg noen tanker rundt sikkerheten med tanke på at vi er i Sør Afrika og to jenter alene i øde områder. Området vi går i tilhører det tidligere Transkei som er beryktet for sin høye kriminalitet. De lokale guidene kjenner menneskene som bor i området og har oversikt over hva som skjer. De eneste menneskene vi ser på hele turen er noen lokale fiskere som vinker hyggelig og veksler ord med guiden vår.
Vi passerer en nydelig bukt som heter Pullens Bay. Etter det går vi seks kilometer på fjell formet av bølgene som store plattformer. Det er lavvann, så det er lett og gå. Mange fine små «basseng» å duppe seg i underveis. Vi ser flere bushbukk i de gresskledde skråningene og vi nyter den vakre utsikten og det yrende fuglelivet. Skarven står å tørker vingene sine. Så kommer vi til en strand som er full av fantastiske skjell! Jeg har aldri i mitt liv sett så mange skjell! Vi runder en odde og foran oss ligger kilometervis med vakker sandstrand. Fra stranden går det trapper opp sanddynene til Crawfords Cabins som blir vårt neste stopp. En slange passerer nær føttene våre på vei opp til hyttene. Den eneste på turen.
Crawford Cabins er vårt desidert beste sted på veien! Vegg i vegg ligger et luksus hotell og vi booker oss inn på spaet der og en time thai massasje gjør godt på kropp og sjel. Maten og stemninga på Crawfords er topp. Historien forteller at i 1650 strandet 70 portugisiske sjøfarere her etter at skipet deres gikk på grunn i en storm.
Neste dag er vi klare for sluttetappen. Den korteste. Bare 12 km til Glen Gariff. Enkelt terreng! Det viser seg at hotellet har sendt med oss bassenggutten. Og han er aldeles ikke kjent. Vi havner litt på ville veier og ender med å gå seks kilometer ekstra, og det blir plutselig den lengste strekningen i stedet for den korteste. Ja, ja, vi tar det med et smil. Og gutten er oppriktig lei seg. Mest fordi vi mistet kanoturen på slutten. Vi skulle padlet 4 km fra stranda opp elven til Areena Resort. Det hadde sikkert vært fint! Vi nyter en deilig biff og en flaske god Nederburg ved elva på vår siste kveld i Eastern Cape.
Neste dag flyr vi videre til Durban og kjører med leiebil inn i Zululand der nye eventyr venter.
Litt gnagesår må man regne med selv om det er «slackpacking»
Tips
- Vandreturen kan forlenges ved å starte lenger nord. Jo lengre nord jo mer øde og mer dramatisk kystlinje.
- Fin kombinasjon med feks Garden Route- den populære kyststrekningen mellom Cape Town til Port Elizabeth.
- Vi gikk fra nord mot syd for å ha solen i ryggen.
- Fly til East London. Bestill transfer (ca NOK 500 t/r East London-Morgan Bay) gjennom turoperatøren da det er tungvint med leiebil når man skal vandre.
Informasjon
The Wild Coast, også omtalt som det tidligere Transkei er en 250 km lang kyststrekning nord for East London. Området er historisk og gir deg glimt av Xhosa kulturens avslappende atmosfære, langt fra stress og larm. Små, runde hytter danner små samfunn som lever av fiske og kveg. Området er velsignet med mildt klima året rundt. Om vinteren kommer hvalene opp fra Antarktis for å kalve. Store stimer med sardiner tiltrekker seg delfiner og rovfisk. Kyststrekningen er preget av vakkert og dramatisk landskap, skipsvrak og fossefall, uendelige strender og kjente landemerker.
Siste kommentarer